Vandelsvurdering i saksbehandling

Artikkelen er ikke uttømmende og kan bli justert dersom vi ser feil og mangler. Vi minner om at vandelsvurderinger alltid skal gjøres i hver enkelt sak, og med individuelle vurderinger. 

Som kjent er alkoholloven tuftet på helsehensyn mens serveringsloven er tuftet på næringshensyn. Dette gjenspeiles også i lovenes vandelskrav. Denne todelingen av bevillingssystemet gjør at saksbehandling av søknader om skjenkebevilling reguleres av to ulike sett med regler knyttet til vandelsvurdering. 

• Serveringsloven er en rettighetslov – bevilling skal gis hvis vilkårene er oppfylt.
• Alkoholloven er ikke en rettighetslov – bevilling kan gis hvis vilkår er oppfylt.

Disse lovene har ulike men delvis overlappende vandelskrav, serveringslovens § 6 og alkohollovens § 1-7b.

• Serveringslovens § 6 vs. alkoholloven § 1-7b

  Serveringslovens § 6 «uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen og likestillings- og diskremineringsloven». I tillegg må aktuelle personer «heller ikke ha brutt annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted».

  Alkohollovens § 1-7b «uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen».

• Formålsparagrafene skal ligge til grunn for saksbehandlingen

  Serveringslovens formålsparagraf, § 1 Lovens formål:

   «Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse.»

  Alkohollovens formålsparagraf, § 1-1 Lovens formål:

   «Regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer» 

Med utgangspunkt i at vandelskravene kan vurderes å være noe strengere i serveringsloven kan det være en god regel å legge serveringslovens krav til grunn for alle søknader etter alkoholloven (alle skjenkesteder skal som kjent ha serveringsbevilling).

Vurderingsgrunnlag ved søknad

• Fremlagt dokumentasjon og eventuelt saksbehandlers egne undersøkelser
• Uttalelser fra politiet skal innhentes (dette gjelder også sosialtjenesten etter alkoholloven)
• Uttalelser fra skatte-, avgifts- og regnskapsmyndigheter dersom disse innhentes
• NB: politi og skatte- og avgiftsmyndiheter har opplysnings- og meldeplikt (ref. serveringsloven § 11 og alkoholloven § 1-15)

Ved innhenting av opplysninger om aktuelle personer må kommunen angi ovenfor det enkelte offentlige organ hvilke personer forespørselen gjelder (fysiske og/eller juridiske). Forespørsel om vandelsuttalelse skal forankres i lovenes paragrafer. 

• Krav til uklanderlig vandel

  I forarbeidene til serveringsloven står det: «Bevillingshaver, styrer og personer som direkte eller indirekte kontrollerer mer enn en tredel av eierandelene eller stemmene i foretak som driver serveringssted eller som oppebærer en vesentlig del av serveringsstedets inntekter, må ikke ha overtrådt bestemmelser i straffelovgivningen, herunder straffebestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen, på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted»

  Formuleringen «som vil være uforenlig med drift av serveringssted» åpner for at det er opp til bevillingsmyndigheten å vurdere om vandelskravet er oppfylt. Dette kompliserer saksbehandlingen da en overtredelse ikke automatisk kan gi (for) dårlig vandel og dermed avslag. 

  Helsedirektoratets rundskriv til alkoholloven presiserer også bestemmelsene i § 1-7b nøye og skriver:

  Vandelsvurderinger bør foregå i fire etapper:

  1. Bevillingsmyndigheten må avgjøre hvilke personer som må tilfredsstille vandelskravene.
  2. Det må vurderes i hvilken grad det skal innhentes opplysninger om disse personene. Se punkt 1.7.4 under merknadene til § 1-7.
  3. Det må tas stilling til om de ansvarlige har brutt relevant lovgivning.
  4. Hvis det svares ja på det tredje punktet, blir vurderingstemaet om den aktuelle overtredelsen er av slik art og omfang at personen ikke kan sies å tilfredsstille kravet om uklanderlig vandel. Bare dersom bevillingsmyndigheten kommer til at personen tilfredsstiller vandelskravet, vil det være aktuelt å gi bevilling.

Vurderingene som fattes ved gjennomgang av vandelsuttalelse legges til grunn for videre saksbehandling, og om kravene vurderes til å ikke være oppfylt skal dette fører til avslag. En slik vurdering av et mulig avslag bør forhåndsvarsles til søker slik at de har anledning til å rette opp i forholdene, eller forklare forhold som lenger ikke er relevante. 

Noen huskeregler om kravet til uklanderlig vandel

• Bevillingsmyndigheten må avgjøre hvilke personer som må tilfredsstille vandelskravene, og det må vurderes i hvilken grad det skal innhentes opplysninger om disse personene.
• Når vandelsvurderinger er innhentet skal bevillingsmyndighet ta stilling til innkommet informasjon og vurdere om vandelskravet er oppfylt. Dvs. ta stilling til om de ansvarlige har brutt relevant lovgivning. 
• Vurderingsmomentenes omfang, dvs. at overtredelser satt i system (preg av mønster) bør vektlegges tyngre enn enkeltstående tilfeller.
• Forhold som er eldre enn 5 år kan ikke vektlegges etter serveringsloven, tilsvarende skal ikke forhold som er eldre en 10 år vektlegges etter alkoholloven.

Helsedirektoratet understreker også at bevillingshaver til enhver tid skal oppfylle vilkårene for å inneha en bevilling. Bevillingsmyndigheten kan derfor når som helst i løpet av bevillingsperioden foreta ny vandelsvurdering av bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten.

• Hvilke fysiske eller juridiske personer stilles det vandelskrav til?

  Bevillingshaver skal til enhver tid oppfylle vandelskravene, dette kan være både juridisk person (AS) og fysisk person (ENK). Når bevillingshaver er en fysisk person skal vedkommendes personlige forhold sjekkes mtp. Vandel. Når bevillingshaver er en juridisk person (foretak) skal fysiske personer bak selskapet sjekkes.

  Følgende fysiske personer skal vandelsvurderes

  • En person som eier en vesentlig del av virksomheten, av selskap som driver virksomheten, eler av bakenforliggende eierselskap, eller person som oppebærer en vesentlig del av virksomhetens avkastning. 
  • Person som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på virksomheten.
  • For øvrig skal alle personer med «vesentlig inflytelse» på virksomheten vandelsvurderes. Om det foreligger vesentlig innflytelse avgjøres etter en konkret helhetsvurdering.

Andre vurderingselementer

• Lovverket er skjønnsmessig utformet mht. personkrets, hvilket gir mulighet til å forhindre stråmannsvirksomhet, indirekte eierskap og fiktive overdragelser.
• Det er de reelle forhold som har betydning, ikke de formelle. 
• Ved vurdering av hvem som har økonomisk interesse i selskapet er det underliggende forhold som er avgjørende- ikke eierstruktur eller hvordan ledelse fremstår utad. 

• Vurdering av "vesentlig innflytelse" ved konsolidering av eierandeler

   Serveringsloven og alkoholloven har tilsvarende bestemmelser knyttet til vurdering av «vesentlig innflytelse».

  Serveringsloven § 7 -konsolidering av eierandeler. Ved vurdering av vesentlig innflytelse regnes vedkommendes eierandeler/stemmer sammen med følgende personers eierandeler/stemmer:

  1.       Ektefelle eller person vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold

  2.       Slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken

  3.       Ektefelle til/person som bor i ekteskapslignende forhold med personer som nevnt i nr. 2

  Alkoholloven § 1-7b tredje ledd. I vurdering av om noen har vesentlig innflytelse på virksomheten kan det også tas hensyn til følgende nærståendes innflytelse på virksomheten:

  1.       Ektefelle eller person vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold

  2.       Slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken

  3.       Ektefelle til/person som bor i ekteskapslignende forhold med personer som nevnt i nr. 2

• Hvis vandels- og dokumentasjonskrav ikke er oppfylt skal bevilling inndras

  Vandel skal kontrolleres i løpet av bevillingsperioden og dersom krav til vandel ikke er oppfylt når denne kontrollen gjøres skal bevilling inndras. 

  Dokumentasjonskrav

  Ved manglende dokumentasjon på søknadstidspunktet bør kommunen etterspørre det som mangler så snart som mulig, gjerne i foreløpig svar. Hvis dokumentasjon ikke fremlegges av søker er det god kutyme å purre dette minimum en gang. Der som det fortsatt mangler dokumentasjon avsluttes saken uten realitetsbehandling pga. mangelfullt beslutningsgrunnlag.

  Vandelskrav

  Hvis vandelskravet ikke er oppfylt på søknadstidspunktet skal søknaden avslås.

  • Ved tvil eller grensetilfeller -vurder innvilgelse med eller uten vilkår. 
  • Kontrolloppfølging etter evt. Innvilgelse

Oppfølging etter innvilgelse

• Politi samt skatte- og avgiftsmyndigheter har opplysnings- og meldeplikt, jf. serveringsloven § 11 og alkoholloven § 1-15
• Kommunen skal gjøre løpende eller stikkprøvebasert vandelskontroll
• Kommunen skal utføre alminnelig kontrollvirksomhet etter alkoholloven
• Kommunen bør konsolidere opplysninger fra ulike søknader i forhold til andre saker (f. eks. nyetablering fra noen som allerede driver annet sted)

• Husk at vurderingene skal knyttes til lovenes formål

  Serveringslovens formålsparagraf, § 1 Lovens formål:

   «Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse.»

  Alkohollovens formålsparagraf, § 1-1 Lovens formål:

   «Regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer» 

Det understrekes at bevillingshaver til enhver tid skal oppfylle vilkårene for å inneha en bevilling. Bevillingsmyndigheten kan derfor når som helst i løpet av bevillingsperioden foreta ny vandelsvurdering av bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten.

Hvis dokumentasjonskrav, vandelskravet eller andre krav (f. eks. adkomst til lokalene) ikke lenger er oppfylt skal bevillingen inndras. En slik inndragelse skal varsel til bevillingshaver før evt. vedtak fattes. 

Les gjerne også vår artikkel om Oslo kommunes praksis og retningslinjer om vandelsvurderinger. 

Bruk gjerne forumet vårt for å drøfte utfordringer med vandelsvurderinger, eller meld deg på foreningens kurs i vandelsvurdering høsten 2025. Informasjon om kurset vil bli publisert på våre nettsider når dato er klart.