Det har vært reist en problemstilling til alkoholforskriftens § 9-5 som regulerer de formelle kravene til skjenke- og salgskontroller. Kravet er at skjenkekontroll skal foretas av minst to kontrollører. Hvorvidt kontrollørene skal identifisere seg ved ankomst eller ikke, er valgfritt da kontrollen kan foregå åpent eller anonymt. I § 9-5 tredje ledd står følgende:

«Etter utført kontroll skal kontrollørene alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet.»

Problemstillingen som har vært reist er knyttet til dette kravet. Det gjelder en situasjon der kontrollørene ikke har fremvist en person kontrollørene vurderer som åpenbart beruset, til ansvarshavende. Fører manglende fremvisning og mulighet for kontradiksjon på stedet til at det ikke kan konstateres brudd?

I veilederen til salgs- og skjenkekontroll står følgende på side 40:

«Hvis kontrollørene har observert en person som er åpenbart påvirket, skal de be ansvarshavende om også å vurdere vedkommende.»

I Helsedirektoratets kommentarutgave til alkoholforskriften § 9-5 fremkommer:

 «Uansett om kontrollen er åpen eller anonym, skal kontrollørene presentere og legitimere seg for en ansvarshavende på stedet etter utført kontroll. Kontrollørene skal også gjøre rede for sine observasjoner som er gjort på stedet overfor ansvarshavende.


Kontrollørene bør gi seg til kjenne straks etter avdekking av forhold hvor bevisproblematikk kan oppstå. For å hindre uklarhet rundt bevisspørsmål og sørge for god kontradiksjon, bør bevillingshaver få anledning til å imøtegå opplysningene umiddelbart.»

Den aktuelle problemstillingen har vært reist for Gulating Lagmannsrett i 2010 (LG-2009-200369). Saken gjaldt påstand fra Sjøboden Bergen AS om at kontrollørene ved observasjon av skjenking til en åpenbart beruset person, straks burde avbrutt den anonyme kontrollen og tatt kontakt med ansvarshavende. Det anføres at dette er i tråd med forvaltningsloven § 17 (forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt). 

Gulating lagmannsrett er ikke enige med Sjøboden. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering: 

Sjøboden Bergen har anført at de antatt åpenbart påvirkede personer ikke er forevist for skjenkestyrer eller dennes stedfortreder eller for ansvarshavende. At dette ikke er gjort, er ikke omtvistet. Men spørsmålet er om dette skulle ha vært gjort. Om dette sier tingretten:

«Regelverket bygger på at det også kan foretas anonyme kontroller, jf alkoholforskriften § 9-5 første ledd. En åpenbar grunn til dette er at kontrollørene skal kunne iaktta påfølgende kritikkverdige forhold over tid, uten at kontrollørenes tilstedeværelse skal påvirke skjenkingen på stedet. Noen kontradiksjonsmulighet for stedets ansvarshavende under kontrollen følger ikke av regelverket til alkoholloven. Normen er kun at skjenkekontrollørene ved avsluttet kontroll skal presentere seg for stedets ansvarshavende og gjøre muntlig rede for sitt inntrykk av stedet, alkoholforskriften § 9-5 annet ledd.

Det avgjørende i forhold til rettssikkerhet er kun at kontrollen med tilstrekkelig sikkerhet viser at de anmerkede forhold vitterlig har vært i strid med alkoholloven. Det at den antatt ruspåvirkede eventuelt har vært forevist for stedets ansvarshavendeog at denne er enig i at vedkommende var åpenbart påvirket, er et solid bevismoment for slik påvirkning, men er ikke påkrevd og kan – prinsipielt – også være utilstrekkelig.

Den omstendighet at kontrollørene ikke foreviste de personer som de la til grunn var åpenbart beruset til ansvarshavende, ei heller forsøkte på dette, er således ingen saksbehandlingsfeil.»

For lagmannsretten, som for tingretten, har Sjøboden Bergen påberopt forvaltningsloven § 17 og de krav til forsvarlig saksbehandling som er nedfelt der. Slik denne side ser det, ligger det en overordnet norm i denne bestemmelsen, som tilsier at åpenbart berusede personer skulle vært forevist som nevnt, uten hensyn til om alkoholloven med tilhørende forskriftsverk og forarbeidene til disse reglene peker i annen retning. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Lagmannsretten ser det således, som tingretten, slik at det avgjørende må være at kontrollen med tilstrekkelig sikkerhet viser at de anmerkede forhold har vært i strid med alkoholloven. En forevisning som nevnt er ikke noen nødvendig forutsetning for dette.»

På bakgrunn av dette kan det konkluderes med at det ikke er et krav at bevillingshaver eller representanter for denne, har fått anledning til å kommentere kontrollørenes observasjoner på stedet for at det skal kunne konstateres brudd på alkoholregelverket.