Artikkelen er under arbeid!

På det digitale møtet for Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum 9. mars 2025 fikk deltakerne innsikt i både det operative kontrollarbeidet ute på utestedene og den videre forvaltningsmessige behandlingen av funnene. Innleggene utfylte hverandre – fra praksisfeltet til vedtaksnivå.

Felles budskap: Kvalitet i alle ledd

Innleggene fra Kristiansand og Bergen viste to sider av samme arbeid – det operative kontrollarbeidet og den forvaltningsmessige oppfølgingen. Til sammen tegner de et tydelig bilde av god praksis i kommunal alkoholforvaltning:

  • observasjon fremfor forhåndsdømming
  • dialog fremfor konfrontasjon
  • presis dokumentasjon og tydelig rolleforståelse
  • rettssikkerhet for både bevillingshaver og kommune

Et helhetlig arbeid som starter ute på utestedene – og som først avsluttes når saken er korrekt behandlet.

 

Operativ skjenkekontroll i praksis -erfaringer fra Kristiansand kommune

Alexander Løvland, med elleve års erfaring som skjenkekontrollør i Kristiansand kommune, tok deltakerne tett på kontrollhverdagen. Til daglig jobber han som økonomi- og driftssjef i IKEA, og beskrev kontrollørene som «vanlige folk» uten kommunal uniform – noe han mener bidrar til bedre dialog med næringslivet.

God planlegging gir bedre kontroll

Før kontrollene starter, mottar kontrollørene en oversikt over aktuelle steder, men gjør også egne vurderinger av bybildet:

  • Hva skjer denne kvelden?
  • Hvor er det arrangementer?
  • Hvor forventes det mest trykk?

Kontrollene utføres to og to. Restaurantene prioriteres først fordi de stenger tidligere, samtidig som kontrollørene tar «temperaturen på byen» for å vurdere hvordan kvelden kan utvikle seg.

Køen og lokalet gir de første signalene

Observasjonen starter allerede utenfor lokalet. Kø, adgangskontroll og forholdet mellom antall gjester ute og inne gir viktige indikatorer. Vel inne deler kontrollørene seg: én går inn i mengden, den andre observerer blant annet toalettområder.

– Der senker folk ofte skuldrene, og vi får et bedre bilde av hvordan gjestene faktisk er, fortalte Løvland.

Observere – ikke konfrontere

Kontrollarbeidet handler om diskret observasjon. Klassiske tegn på beruselse vurderes samlet, blant annet balanse, øyne og kroppsholdning. Samtidig legges det vekt på hvordan stedet jobber:

  • er ansatte til stede i lokalet?
  • følger de med på gjestene?
  • avdekkes beruselse eller mindreårige?

Kontrollørene har ikke mandat til å kontrollere ID, og samarbeider derfor med vektere eller ansvarshavende ved mistanke om alder eller overskjenking.

Dialog og veiledning som hovedgrep

Et hovedpoeng i innlegget var kontrollørens rolle som observatør og veileder – ikke sanksjonsmyndighet.

– Vi er ikke ute etter å ta noen, men for å se hvordan ting fungerer og snakke med stedene om det vi observerer.

Kontrollene avsluttes alltid med dialog, informasjon om videre saksgang og en bevisst avdramatisering av kontrollrollen.

Før kontroll

  • Gjennomgå kveldens kontrolliste
  • Vurder hva som skjer i byen (arrangementer, forventet trykk)
  • Avklar prioritering av steder (restauranter først)

Ved ankomst

  • Observer køen: adgangskontroll, stemning, flyt
  • Vurder førsteinntrykk av lokalet (fullt/ikke fullt)

Under kontroll

  • Del dere (én i mengden, én ved toaletter/flytsoner)
  • Observer diskret – ikke stirr, ikke avslør hvem som følges
  • Se etter helhetlige tegn på beruselse:
    • balanse
    • øyne
    • holdning/atferd
  • Vurder stedets interne rutiner:
    • tilstedeværelse av ansatte
    • aktiv oppfølging av gjester

Alder og beruselse ved mistanke: kontakt vekter/ansvarshavende

Husk: kontrollør sjekker ikke ID selv
Noter svar og håndtering

Dialog og avslutning

  • Snakk med ansvarshavende om observasjoner
  • Lytt til stedets vurdering og forklaringer
  • Veiled – ikke konkluder
  • Informer om videre saksgang
  • Avslutt med åpne spørsmål og avdramatisering

 

Når kontrollen er over: Rapporten og saksbehandlingen

Bergen kommunes perspektiv

Der Løvland beskrev arbeidet ute på utestedene, tok Terje Gjertsen fra Bergen kommune for seg det som skjer etterpå: rapportskrivingen og den videre forvaltningsprosessen.

– Kontrollørenes oppgave er å observere og rapportere det de faktisk har sett. Ikke å konkludere, understreket Gjertsen.

Rapporten er fundamentet for all videre behandling

Bergen kommune bruker egne fast ansatte kontrollører og har utviklet en egen mobilapp for rapportering. Rapportene bygges opp systematisk:

  • beskrivelse av stedet ved ankomst
  • antall gjester, stemning, musikk og belysning
  • konkrete observasjoner gjort under kontrollen

Rapporten sendes direkte til kommunens saksbehandlingssystem, samtidig som ansvarshavende på stedet mottar kopi på e‑post.

– Det gir åpenhet, sporbarhet og forutsigbarhet, sa Gjertsen.

Objektivitet, nøyaktighet og logikk

Rapportene skal kunne leses av «utenforstående» og tåle både klage og rettslig prøving. Derfor er detaljeringsnivået høyt.

– Faktum må stemme, og tidsangivelser i hovedrapport og eventuelle tilleggsrapporter må samsvare. Hvis ikke svekkes saken.

Observasjonene knyttes til Helsedirektoratets kjennetegn på åpenbar påvirkning, men uten at kontrollørene trekker rettslige konklusjoner.

Kontradiksjon er avgjørende

Gjertsen la stor vekt på kontradiksjonsprinsippet.

– Stedet må få anledning til å gjøre sin egen vurdering av de forholdene som er påpekt.

Etter regelverket skal:

  • skriftlig rapport foreligge innen én uke
  • ansvarshavende få to ukers frist til å uttale seg

Også i kommunens brevbruk må dette reflekteres.

– Vi bør skrive «mulig brudd», ikke konkludere med brudd før begge parter er hørt.

Fra rapport til prikk – og eventuelt inndragning

Dersom det foreligger grunnlag for pliktig prikktildeling, sendes forhåndsvarsel i tråd med alkoholforskriften og forvaltningsloven. Vedtak kan påklages, og også senere angripes dersom de danner grunnlag for inndragning av bevilling.

– Målet er ikke sanksjoner i seg selv, men en saksgang som er ryddig, rettssikker og faglig solid, avsluttet Gjertsen.